chinchilla73

I dag er det 1. mai og for de aller fleste av oss er ikke dette mer enn en kjærkommen ekstra fridag i en ellers hektisk hverdag. Her har vi nytt dagen til det fulle i finværet med tur til et stort idrettsanlegg hvor ungene kunne boltre seg, klatre, løpe og hoppe og videre hjem til lekeplassen hvor moroa fortsatte. Det var to meget soveklare og glade barn som ble lagt i kveld.

Vi har også innviet grillsesongen i dag, noe som føltes fantastisk og Grilly var i storslag der han endelig var tilbake ved grillroret! Sommeren nærmer seg- det er det ingen tvil om og det er jamen en NYDELIG følelse!


Koser oss på Skansemyren!


Glade barn!


Det var stor kamp om den ene solsengen vi har i dag!


Alltid like moro på edderkoppnett-husken!


Willy nyter årets første grillmåltid på altanen.

Det er forunderlig hvordan en så fantastisk nydelig dag hvor vi alle flyter bekymringsløst omkring, kan bringe så meningsløse, tragiske og forferdelig triste nyheter. I dag er Norge i sorg. En stor idrettsmann, et fantastisk medmenneske, en jordnær, sprudlende, tvers igjennom GOD gutt har blitt revet bort i en alder av 26 år og familie, venner og et helt land står tilbake i sjokk og vantro. Finnes ikke ord for hva jeg føler for familien hans og vennene som må leve videre uten ham i livene sine. Min varmeste medfølelse går til dem idag. Hvil i fred unge mann. Du har rørt en hel verden.

Siden sist har vi rukket både bryllup, dåp og 1-års dag. Nora- mitt HERLIGE fadderbarn feiret sin første bursdag lørdag 28. april og vi var selvsagt tilstede for å feire gulljenten som har smeltet hjertene våre totalt i sitt første leveår! Forrige gang Sebastian møtte Nora var hun veldig pågående og vår lille gutt syntes i grunnen hun var såpass skremmende at da vi nevnte henne i dagene etter besøket sa han : "Ikke oa" og ville helst slippe å være nær henne.

Denne gang tok både Sebastian og Nora en litt annen tilnærming mot hverandre og utover i besøket hang de etter hvert litt i nærheten av hverandre og man kan kanskje (og forhåpentligvis) øyne et gryende vennskap for fremtiden! Besøket var uansett kjempekoselig og vi føler oss veldig heldige som har Nora og hennes fantastiske familie i livet vårt!


Nydelige Noranurk 1 år!

Lørdag 21. april leverte vi ungene til mormor og morfar for overnatting - da skulle Willy og jeg nemlig feire to gode venner av oss, som ønsket å gi hverandre sitt ja og som samtidig bar sin nydelige datter til dåpen!


Her er jeg! Klar for bryllup/dåp!

Bryllup og dåp - for en snodig kombinasjon - samtidig som den er ganske så naturlig og passende på mange måter. I dette tilfellet viste det seg å være en nydelig kombinert bryllups- og dåpsdag og vi storkoste oss med skjønne mennesker, nydelig mat, god drikke, skjønne taler og en kjempegøy fest!

Willy og jeg danset oss ut i nattetimene og før den tid fikk vi kost med både det vakre dåpsbarnet og de skjønne storesøsknene til lillegullet før de måtte forlate festen. Bruden som er min bestevenninne gjennom 31 år hadde i forkant av bryllupet spurt meg om jeg kunne tenke meg å synge i bryllupet. Jeg var selvsagt svært beæret og smigret, men jeg kjenner meg selv VELDIG godt etter hvert og iom at hun ønsket at jeg skulle synge til brudevalsen skjønte jeg, som det lettrørte mennesket jeg er at jeg måtte gjøre noe for å sikre kvaliteten på bidraget mitt og for å gi brudeparet den sangen de fortjente.

Jeg løste denne oppgaven ved å gå i SingIt studio her i Bergen og spille inn låten jeg ønsket å synge for brudeparet. Jeg spilte inn "From this Moment" av Shania Twain og brente en cd til brudeparet med sangen på, og da de skulle danse sin første dans sammen, ble sangen min spilt til dem. Det var veldig rørende for meg å se dem danse til min stemme på høyttalerne og jeg er veldig glad for at brudeparet var så fornøyd med bidraget mitt.


Det nydelige brudeparet og dåpsbarnet på kirketrappen!

Her er sangen; bildene er av Willy og meg og jeg synes videoen beskriver veldig godt vår kjærlighet for hverandre og mitt ønske for brudeparet er at de opplever og beholder kjærligheten på samme måte som Willy og jeg har gjort, at de husker at hverdagen ER selve livet og at de tar vare på de små øyeblikkene, lever i nuet og nyter hverandre og sin skjønne familie nå og for all fremtid!



Etter noen helt vanvittig hektiske og ikke minst BEGIVENHETSRIKE uker tenker dere sikkert at NÅ har vi en rolig tid foran oss, men den gang ei. På fredag vurderer jeg veldig sterkt å gå på konsert og høre min fantastisk dyktige pappa synge. Neste uke skal jeg på ekstra korøving, Willy skal på jobbreise 3 av 5 dager, vi skal på Seinfeld show og jeg skal være med på min første konsert med koret!! Uken etter er det konsert med NKOTBSB i Oslo(du vet hvem det er hvis du er interessert, så ikke spør dersom du ikke skjønner det, hahaha!)- noe jeg gleder meg enormt til! Gleder meg like mye til selve Osloturen, ettersom jeg får mulighet til å treffe skjønne venninner der som jeg ser så altfor sjeldent! Så er det 17. mai og vips så nærmer vi oss slutten av mai også. Sa jeg ikke nettopp at det var 1. mai i dag?????

Vi er heldige som har så mange flotte begivenheter i livet vårt - jeg føler meg velsignet, det er HELT sikkert! Håper alle har hatt en nydelig fridag i dag!

Ønsker dere alle en fantastisk uke!

Forrige helg fylte vår nydelige Emilie 8 år! Tradisjonen tro var hele uken dedikert til bursdagsjenten og dagene i forkant av bursdagshelgen gikk med til innhandling av gaver, planlegging, baking og pynting.

Fredag 13. april kickstartet vi feiringen med å invitere hele klassen og andre venner med på Leos Lekeland. Norges største lekeland som hadde sin åpningsdag i Bergen, nettopp denne dagen! Emilie var altså en av heldige få som fikk feire bursdagen sin på Leos og ikke minst få prøve ut det fantastiske, enorme lekeparadiset!

Det ble en fantastisk feiring med svette, glade barn som ble en smule vanskelig å hanke inn mot slutten av besøket da foreldrene kom for å hente dem! Emilie solte seg i glansen der hun fikk sitte i kongestol og fikk masse oppmerksomhet og kjempefine gaver fra skjønne venner.


Bursdagsjenten storkoser seg på Leos Lekeland!


Kongestol er på sin plass når man har bursdag!

En super vellykket barnebursdag og et stk lykkelig 8 åring! Perfekt start på bursdagshelgen!

Lørdag var det tid for familiebesøk. Vi serverte deilig jegergryte med svinekjøtt med foccacia til og selvsagt kaker, muffins, chips, is og godteri. Vi storkoste oss med vår herlige familie og Emilie satt ekstra stor pris på besøk av sine skjønne tremenninger som hun er så gode venner med men som vi dessverre ikke ser så ofte som vi skulle ønske.

Lite visste bursdagsjenten om den gedigne overraskelsen som ventet! I forkant av bursdagen stusset Willy og jeg voldsomt på hva vi skulle kjøpe i bursdagsgave til Emilie i år - og etter mye brainstorming, og resonnering kom vi frem til at vi skulle oppfylle hennes største ønske: Å gi henne et kjæledyr!

Litt utpå ettermiddagen, midt i familiebesøket, dro Willy ut en liten tur for å hente hovedgaven som vi skulle overraske henne med. Da han kom tilbake måtte Emilie sette seg i lenestolen, fikk bind for øynene og alle måtte være musestille.

Willy kom inn, satte buret foran Emilie, vi tok av bindet for øynene og Emilie kastet sitt første blikk på verdens nydeligste nymfeparakitt! Her er Perle, 12 uker gammel!


Og her er forløpet: Ubetalelig øyeblikk!


Like før! Emilie er SUPERSPENT! Og vi også!


Emilie kan ikke tro sine egne øyne når hun ser Perle og innser hva hun har fått i gave!


En MEGET stolt og fornøyd jente!

Det var ikke mange tørre øyne i stuen vår da Emilie møtte Perle for første gang- det var utrolig rørende å se henne bli så ufattelig glad, overrasket og beveget - vi er veldig fornøyde med at vi bestemte oss for å gå for en slik gave! Perle er ekstremt tam for å være så liten og "ny" hos oss - han har allerede vært ute av buret et par ganger og han går automatisk på fingeren, lar seg kjæle med og synes det er veldig kjekt å være nær oss og være med på det som skjer. Han er så skjønn og vi har alle falt fullstendig for ham.

Søndag var det klart for helgens siste besøk - dette var selve bursdagen til Emilie- 15. april, så da hun våknet om morgenen fikk hun kake til frokost og en del smågaver fra oss.


Lykkelig bursdagsjente!

Utpå formiddagen fikk vi overraskende besøk av noen venner som kom innom ens ærend for å gi gave til bursdagsjenten- utrolig snilt og kjempekoselig! På ettermiddagen var det nytt inntog- denne gang av flere vennepar av oss med barn. Vi serverte taco og enda mer kaker og snacks og hadde en herlig og superkoselig feiring med gode venner og skjønne barn.

En særdeles vellykket bursdagshelg og feiring av vår fantastiske jente. Det er virkelig en sann fornøyelse å fylle huset med mennesker som vi er så glade i som ønsker å komme og gjøre stas på bursdagsbarnet. Emilie fortjener all oppmerksomheten så inderlig. Hun vokser til på alle måter og vi merker at hun modnes for hver dag som går. Hun er en utrolig morsom, snill, selvstendig, smart, viljesterk, god, vakker, empatisk, vennlig, kjærlig, klok, karismatisk jente- og aller best: Hun er VÅR jente som vi er så UTROLIG stolte av!


Stolt mamma med verdens skjønneste 8-åring


Pappa med godjenten sin!


Bursdagssuss fra lillebror, Sebastian!

Gratulerer så mye med 8-års dagen, vakre Emilie vår! Vi elsker deg!


Vår nydelige bursdagsjente!

Denne påsken har vi bare slappet av! Vi har hatt det svært hektisk de siste mnd og de neste mnd står nye små og store begivenheter i kø, så her er det bare å puste med magen og ta seg en liten "breather" når man har mulighet til det. Påskedagene har gjort godt for kropp og sjel og kan kort oppsummeres i god mat og drikke, deilig familietid, tv og filmer samt en herlig kombinasjon av land- og bypåske!

Her er litt av påsken vår i bilder:


Påskeuken begynte med en slapp liten gutt...... kraftig forkjølelse og feber. Vi så for oss "sovepåsofapåske"...........


Heldigvis var det falsk alarm og Skjærtorsdag var det en meget fornøyd liten gutt som vernet om påskeegget sitt som om det gjaldt livet!


Dadda var på landet hos tante og onkel allerede fra onsdag så det ble et par dager med masse egentid med mamma og pappa for Sebastian!


Skjærtorsdag på ettermiddagen joinet vi storesøster, tante og onkel på landet og frøkna var storfornøyd med påskeegget sitt! Begge de to små fikk for øvrig også i tillegg til påskeegget fra oss, leker fra tante og onkel og enda et påskeegg fra mormor og morfar- som også inkluderte 100 kr til hver! De har det godt disse små!


På landet slapper vi alltid ordentlig av.


IKKE SUSS MEEEEEG! Hahahahaha! Deilig med mye tid til kos med gullungene!


Min kjære svoger sto for kveldens middag- et herremåltid av dimensjoner!


Godjenten og godgutten klare for påskemiddag!


Min fantastiske, nyyyyyyydelig søster!


Emilie storkoste seg på landet!


Prinsen min og meg!


Fine godjenten min og meg!


Deilig med ferie!


Langfredag var det iiiiiiiiiiiiiiiiiskaldt ute, men det er mye spennende å utforske på landet så vi måtte jo ut en tur!


Trampoline var veldig spennende!


Middagsbesøk hos mormor og morfar for å avrunde en deilig og avslappende påske! Ingenting å si på energinivået til de små i hvert fall!


Rampunger!


Gliiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiis!


¨ Gudfaren! Eller som vi liker å kalle ham: Moffa!


Benytter enhver anledning til å kose litt med ungene!


Min nyyyyydelige, fantastiske niese!


Min fantastiske mamma og meg!

Håper alle har hatt en nydelig påske uansett hvordan og med hvem dere har tilbrakt den! Nå går vi en vanvittig uke i møte her hjemme- bursdagsuken til Emilie er i gang! Hennes 8-års dag skal feires 3 dager til ende, så vi har litt av hvert å ordne de neste dagene!

Ha en fantastisk uke alle sammen!

Sebastian er SKAMforkjølet..... hoster til han brekker seg og har feber........ det er Willy som har smittet ham- han har holdt på et par dager nå. JEG bare NEKTER å godta det, så i stedet for å fokusere på sånne kjipe ting tror jeg vi dropper "sutre, klage- har vi ikke hatt nok sykdom snart"- innlegget og fokuserer på renspikket skryt av lillegutt som slett ikke er så liten lenger! Han begynner faktisk å bli skikkelig STOR gutt- og jeg kan bevise det!

Språket løsner nå for FULLT for Sebastian og det kommer nye ord og lange setninger hver eneste dag! Helt fantastisk! Vi ler oss skakk av alt det rare han sier og gjentar og vi nyter å se utviklingen som går i rekordfart for tiden! Vi aner voldsom veslevoksenhet (er det et ord?) komme sigende- og DET må han jo ha etter søsteren som alltid har ansett seg selv for å være rundt 10 år eldre enn sin faktiske alder.

Sebastian ELSKER å synge og bli sunget for og jeg tror han kan samtlige Kaptein Sabeltann sanger utenat, for ikke å snakke om Spesialagent OSO sangen på diverse språk inkludert engelsk, portugisisk og Tjekkisk....... han surfer på youtube og spiller spill på ipaden så man skulle tro han aldri hadde gjort annet. Jeg synes det er SÅ fascinerende hvordan denne moderne teknologien bare sitter inne hos disse små- de bare skjønner det- man trenger ikke lære de det engang. De bare vet.

De siste dagene har han også plutselig begynt å telle- det har han aldri gjort før men plutselig ut av det blå satt han i sofaen og begynte: "syv, åtte, ni, TIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII !!!" Han kan ikke telle ting enda - men han vet hva 2 er og kan vise det med fingrene sine, hehe - det er alltid 2 når vi spør om noe: "Hvor gammel er du?" "To", "Vil du ha sjokolade?" "Ja- to!" Hahaha! Siden han var dårlig i dag fikk han trøste seg med en is og da pekte han ut fargene grønn og gul på isen - dette er også helt nytt av dagen! UTROLIG spennende og gøy å se hvor mye han plukker opp og hvor fort han lærer!

Store og små hendelser og nye milepæler hele veien - i dag skjedde det HELT store: ......................DRUMROLL.............

SEBASTIAN TISSET PÅ DO!!!!!!!

Han har lenge vist interesse for doen og vil gjerne sitte der, men han har aldri gjort noe annet enn å sitte, klatre, putte masse dopapir ned i doen, skylle ned og smelle igjen lokket for å så vaske hendene og gå ut! Ja- altså- i grunnen alt riktig bortsett fra å faktisk gjøre noe på do og legge lokket pent ned?. Vi har ikke pushet på med bleieslutt, rett og slett fordi vi ikke har følt at han har vært moden for det, i tillegg til at jeg ikke ser noe grunn til å stresse med det når han bare er 2 1/2 år. Vi har hele tiden sett for oss at vi skulle begynne å prøve å avvenne han i sommer, men etter i dag kan det virke som om han begynner å klar likevel!

I dag satte han seg på do, jeg skrudde på springen og plutselig presset han og der kom det sildrende! Sebastian var minst like overrasket som meg - så overrasket at han måtte presse litt ekstra helt til det kom enda mer, haha! Han syntes nok mamma var noe rar der jeg sto og hoppet opp og ned og jublet mens jeg klappet begeistret i hendene og snakket i et stemmeleie som kunne knust krystall, men han syntes det var veldig stas. En stund ihvertfall- for etterhvert ba han meg gå ut og han gjorde seg ferdig på egenhånd, mens jeg sto og prøvde å se gjennom nøkkelhullet.... Da han endelig kom ut og ville være med meg igjen sto vi lenge på badet og speilet oss og ropte "Yeeeeeeeeeeeeeeeeaaaaaaaaaaaaaah!" og klappet fordi han var så stor og flink!

Dette var en fantastisk start på påskeferien må jeg si - hvis man ser bort ifra feberen og hosten - som vi jo ble enige om å gjøre i begynnelsen av innlegget! Veldig spent på fortsettelsen! :)

I dag har vi sendt av gårde Emilie på hytten sammen med tante og onkel. Hun mener bestemt at det er like mye hennes hytte som deres og hun synes det er et paradis der, så hun skal få være der hele påsken. Resten av oss drar utover i morgen og blir til lørdag. Ser stort frem til litt stueskifte og landliv i et par dager, god mat og drikke, godt selskap og total avslapning!

Nå skal jeg lage til påskeegg til de søte små som de skal få i morgen og så skal jeg se film og synke godt ned i sofakroken og nyte fredagskvelden......... jada, jeg vet det er onsdag men vi har nettopp spist taco og jeg nipper cider og har fri fra jobb i morgen, så da er det liksom fredag i mitt hode!

Ha en fantastisk påske venner!


Feber og styggemannshoste til tross- Supert humør på godgutten- spesielt når han får "guuul" og "gønn iiiiiis"! :)

Ja, maraton er bare fornavnet- og NEI- jeg har overhodet ikke satt meg nye sportslige mål- jeg snakker om en i overkant hektisk hverdag. Det har gått i ett den siste tiden og stort roligere skal det ikke bli fremover. Vi har det alltid travelt i april, men i år tar det HELT av, så nå trekker jeg pusten og lar inntrykkene fra uken som har gått falle på plass, før jeg går løs på den neste måneden med iver, entusiasme og positivt ladet energi.

En liten oppsummering av den siste tiden:

Fredag (23. mars):
Utdrikningslag for en kjær venninne som gifter seg senere denne mnd. Eller- det blir vel mer riktig å kalle det "utspisningslag" da bruden selv hadde med seg spedbarnet sitt og det ble vanskelig å drikke henne ut, samt at vi hadde vanvittig mye god mat som vi fråtset i hele kvelden! Tross lite utdrikking- superkoselig med mye latter, mimring og moro- DET var det!

Lørdag:
NYDELIG vårdag i Bergen!!! Vi nøt dagen på lekeplassen alle fire. Fantastisk deilig familiedag.



Gullungene koser seg på lekeplassen! Det er våååår! :)

Søndag:
Husker bare at jeg vasket hus og at Emilie og jeg hadde filmdate .... var nok muligens litt i koma.

Mandag:
Dro rett til sentrum etter jobb for å handle vårjakker til begge mine små gullunger, ettersom våren PLUTSELIG kom oss i møte og dockboots og dunjakke ikke HELT matchet klimaet. Deretter bar det rett på korøvelse hvor hele vårens repertoar skulle gjennomgås på 2 ½ times intens øving.

Tirsdag:
Middag og drinker med min kjære søster i herlige Bergen by en vakker vårdag! Vi hadde prøvd i 3 uker å få til en date, og endelig klarte jeg å finne en dag uten noe annet på agendaen. En herlig kveld og ordentlig kvalitetstid med verdens beste storesøster!


Meg selv og min vakre søster.:)

Onsdag:
Var på hemmelig oppdrag etter jobb. Dere skal få vite mer om dette senere.

Torsdag:
Vårshow med Emilie på Iskanten. Emilie og de andre herlige aspirantene i gruppen hennes imponerte med supert discoshow til Upside down av Diana Ross. Heldigvis var det ikke slutten på sesongen for Emiliemor, da hennes gruppe i likhet med konkurranseløperne får fortsette med treningen ut mai mnd.


Discojenten klar for show!

Fredag:
Emilie og resten av aspirantene ble testet for første gang og Emilie besto sin første test i kunstløp. Hun var bare noen små detaljer unna å bestå test nr 2 også, så den håper hun å ha i boks før sommeren, men test 1 besto hun med glans. Etter test 3 er de kvalifisert til å delta på stevner i oppvisningsklasse, så det er jo et flott mål å sikte mot! Når det er sagt mistenker jeg at det overordnede målet for henne og de fleste andre på gruppen for øyeblikket er å få trene uten hjelm... et ønske som også vil gå i oppfyllelse etter at de består test 3.

Lørdag:
Willy var på utdrikningslag og ungene ble levert hos mormor og morfar siden jeg skulle på jentekveld med gode venninner for å feire en av dem som nylig fylte 30 år.

En i utgangspunktet superkoselig kveld med nydelig mat og herlig selskap, fikk dessverre en brå vending da en av jentene fikk akutt illebefinnende og endte opp på akutten på Haukeland. Det var en rimelig heftig påkjenning å se en venninne SÅ dårlig og til tider nesten ikke få kontakt med henne. Vi var alle fryktelig redde for henne men det går heldigvis mye bedre nå.

Vi andre ble jo sittende noe matte og "punkterte" utover kvelden, men vi klarte å prate oss igjennom hendelsen og spise litt kake- regnbuekake faktisk- før vi kapitulerte for kvelden. Da jeg kom hjem i 1-tiden følte jeg meg veldig tom, emosjonell og giret samtidig. Da føltes det helt naturlig å bake Foccacia, se på Paradise hotell og drikke Baileys, så det gjorde jeg til kl. 0230.


Regnbuekake

Søndag:
Middagsbesøk og lekedate med Nora-nurk (mitt HERLIGE fadderbarn)og familie. En herlig søndag med god mat og drikke og supert selskap med fantastiske venner og en perfekt avslutning på en intens og overstadig travel uke!


Willy koser seg med vesle Nora som har pyntet seg med gevir og tyllskjørt! :)

Påskeuken er i gang, vinteren er tilbake i Bergen og nå venter et par rolige dager på jobb før det er påskeferie for hele hurven. Ila de neste 4 ukene venter flere bursdager, inkludert Emilies 8-års dag- samt både bryllup og dåp, så her er det bare å lade batteriene når man har mulighet til det!

Mulig jeg blogger mer ila den neste uken, men benytter for sikkerhetsskyld muligheten til å ønske dere alle en STRÅLENDE påske! Måtte den bli solfylt og avslappende!

Jeg sliter med å oppsummere bryllupsfesten vår som vi hadde 10. mars. Det er vanskelig å sette ord på en så vellykket happening uten å gjenta seg selv til det kjedsommelige med overdrevent bruk av uttrykk som "fantastisk" og "helt ubeskrivelig".

I forkant av festen og i planleggingen hadde Willy og jeg noen mål og ønsker for denne helt spesielle dagen! Vi ønsket at det skulle være et ryddig arrangement, men likevel uformelt og avslappet. Vi ønsket å samle våre nærmeste av venner og familie og vi ønsket å gi alle en minnerik og fantastisk kveld ved å gjøre et par småvrier og litt originale ting som folk ikke ville glemme idet de forlot festen. Vi ønsket at folk skulle slappe av og storkose seg, at de skulle spise godt, drikke godt, mingle og bli kjent med hverandre. I tillegg ønsket vi- brudeparet- å komme opplagt og glade, at vi skulle slippe å ta noe ansvar denne kvelden og at vi bare skulle kunne nyte kvelden fra ende til annen.

Vi fikk alle ønskene våre innfridd, oppfylt og til å gå i oppfyllelse x 10!!! Det var en FANTASTISK fest!

Formiddagen min tilbrakte jeg hos min dyktige venninne Janet som sørget for at hvert eneste hårstrå lå perfekt dandert på hodet for kvelden. Etter hårnåler og hårspray å dømme kunne frisyren antagelig vart i 3 dager til ende. Så bar turen til hotellet vårt der vi kvikt ble oppgradert til suite da hotellpersonalet fant ut hvilken anledning det var. Vi nøt en deilig hotellunch og etterpå slappet vi av på rommet og min andre dyktige venninne kom og sparklet ansiktet mitt og fikk med til å se vakker ut under lag på lag med lekker sminke som vi hadde shoppet et par uker i forveien! :) Så var det å iføre seg den nydelige brudekjolen min for andre gang,(HELDIGE meg, og vips så var vi klare for fest!

Da gjestene ankom ble de servert velkomstdrink og med den i hånden ble de sendt rett til fotograf Christin Eide, www.christineide.no, samme fotograf som vi brukte til bryllupet vårt i Roma som hadde satt opp fotobooth for å sikre oss bilder av alle gjestene. Alle måtte holde bilderammer foran seg, en morsom, original vri som virkelig falt i smak hos gjestene!

Da Willy og jeg ankom ble vi tatt imot med applaus og jubel- og selv om vi begge er glad i oppmerksomhet og var forberedt på at det var vi som skulle stå i fokus denne dagen, så ble vi litt overveldet av å se alle våre kjente og kjære samlet på ett, klare til å feire oss. Etter en kjapp og emosjonell hilserunde gikk vi også innom Christin og tok "rammebilder"- her er et av våre bilder:



Så var det klart for middag og Fana Catering www.fanacatering.no som sto for både lokalet, oppdekning, servering og mat gjorde en FANTASTISK jobb. Helt fra planleggingsstadiet og til gjennomføringen av kvelden var de formidable! Superproffe, 100% tilstede på en diskret måte og de møtte alle våre behov uten et eneste problem. Maten var UTSØKT! Her er menyen vår:

Forrett: Minestronesuppe
Mellomrett: Bruschetta med tomat, løk og basilikum
Hovedrett: Helstekt Kalve ytrefilet Servert med Sjysaus, Rosewaldpoteter, Grønn asparges, champignon og sukkererter
Dessert: Bryllupskake

Viseverten vår var vår gode venn Tom- og vi visste på forhånd at valget var riktig, men at han skulle være SÅ dyktig ante vi ingenting om. Han var rett og slett HELT FANTASTISK (i mangel på bedre ord?)! Han hadde hele brudefølget i sin hule hånd fra start til slutt og han loste oss gjennom kvelden som om han aldri hadde gjort annet. FULL KONTROLL er vel et understatement! Ufattelig morsom, hjertelig, personlig, proff, koordinert og avslappet.

I tillegg til Tom sine kjappe, smarte kommentarer og innspill, hadde middagen flotte sanger og noen fantastiske taler i tillegg til Willy og meg selv sine taler til hverandre. Talene fra min kjære mamma og søster spesielt fikk folk til å nærmest krepere av latterkrampe og jeg lo og gråt om hverandre sammenhengende i 3 timer. Helt utrolig!

Etter vel inntatt, NYDELIG middag ble vi overrasket av min kjære mamma som hadde leid inn Ivan Filipenko, danselærer hos Hildemors Dancecenter, som skulle ha lynkurs i Salsa for hele brudefølget! Folk fniste litt nervøst og famlet seg ut på dansegulvet og måtte pent delta enten de ville eller ikke men etter 30 sekunder på gulvet med Ivan var det full iver, entusiasme, MYE latter, MYE kløning og mange som fort fikk dreisen på føtter og koordinasjonen! Karismatiske Ivan sjarmerte alle i senk og stemningen var helt på topp!

Salsakurset ble toppet med at et av Norges mest lovende dansepar hadde en forrykende danseoppvisning for oss i alle 5 latindansene og viste oss hvordan det skal gjøres! En rørende opplevelse for meg som selv har vært danser og som bærer dansen med meg som en stor del av livet mitt og en fantastisk opplevelse for alle gjestene våre hvorav mange aldri hadde sett selskapsdans live før. Dette var en helt NYDELIG opplevelse og en super overraskelse fra min fantastiske mamma!

Etter en liten minglepause med litt kake og avec, dogåing og røykepause for de som trengte det, var det tid for brudeparets dans og det ingen visste: VÅR tur til å overraske. I flere uker i forkant hadde Willy og jeg øvd på stuegulvet her hjemme- vi har alltid ønsket å ha en uforglemmelig brude"vals" og gjøre noe helt spesielt som folk ville huske. Derfor hadde vi virkelig lagt oss i selen og jeg koreograferte dansen og drillet min kjære tonedøve fotballgutt kveld etter kveld slik at vi kunne gå på gulvet stolte, spente og glade og vise frem det vi hadde øvd på!

Introen var til Shania Twains "You're still the one" hvor vi, helt med vilje bare danset "slow"- ikke et eneste innøvd trinn- vi bevegde oss nesten ikke- og vi kjente virkelig på at folk begynte å kjede seg litt sånn etter første vers og at de lurte på om dette var alt som skulle skje. Akkurat når ting begynte å bli pinlig kjedelig- etter første refreng stoppet musikken brått og gikk rett over i "Like I love you" av Justin Timberlake. Her kastet jeg skoene og vi kastet oss inn i en hel cha cha/disco rutine og folk ble fullstendig satt ut, klappet i takt og jublet! Ikke nok med Justin- videre gikk denne låten over i fotballsangen "Waka Waka" av Shakira for å toppe showet! Denne låten innledet vi med at Willy fikk vise fotballkunstene sine og trikset litt til stormende jubel- så joinet jeg for mer koreografert funky dans og stemningen tok helt av! Det var bare så UTROLIG moro og jeg (og alle andre) var så ufattelig imponert over Willy som hadde lært seg SÅ mye på kort tid! Flinke mannen min!


Waka Waka!!!

Etterpå følte vi oss helt ruset på opplevelsen og DJ Huus spilte opp til dans med herlig pop vi kunne bruke resten av kvelden på mingling, sosialisering, skåling, klemming, dansing, prating, latter og enda litt flere tårer. Da klokken var halv to stengte baren og kl. 2 på minuttet forlot vi lokalet. ALLE gjestene ble helt til slutt og ingen var klare for å gå hjem (bortsett fra kanskje min bittelitt trøtte gravide venninne og kanskje en annen venninne som hadde baby med seg?.) men resten, de kunne festet til morgenkvisten om de hadde fått muligheten, inkludert Willy og meg selv.

Festen var like fullt over og dagen derpå våknet vi på suiten vår på Clarion Airport hotel med et bredt smil om munnen, overveldet og lykkelige. "Vellykket" er bare fornavnet på festen vår! Vi har i grunnen ikke gjort noe annet enn å skryte og takke siden da, men jeg benytter anledningen igjen via dette innlegget og sier TUSEN MILLIONER TAKK til alle våre FANTASTISKE venner og vidunderlige familie som gjorde kvelden vår til alt vi drømte om og mye, mye mer! Vi er ærlig talt litt "ruset" på denne kvelden fremdeles, 3 uker senere og jeg mistenker at vi ikke vil være helt nedpå på lang tid enda etter denne storslåtte opplevelsen! MAGISK!!!:)

P.S: Jeg skal legge ut flere bilder etter hvert samt video av dansen vår som jeg fortsatt venter på! Gleder meg til å vise dere det!

Jeg bare elsker når Emilie får den kreative ånden over seg! :)



Håper alle har hatt en super helg! Det har vi! :)

Etter tidenes sykdomsrush er vi endelig tilbake i normal gjenge og Sebastian var SÅ glad for å endelig komme tilbake til barnehagen etter nesten 2 hele uker hjemme. Vi var sikker på at den brå overgangen fra fangsitting og rolige hjemmeaktiviteter over så lang tid til full rulle i barnehagen skulle tappe ham for energi veldig raskt igjen, men det viste seg å være rene energipåfyllet for ham å komme tilbake.

Ukens høydepunkt i barnehagen var karneval, som ble holdt på torsdag. De siste ukene har Sebastian plutselig fått øynene opp for Kaptein Sabeltann og nå er Hiv og Hoi den nye nattasangen her i huset, samt at "TANN" er den STORE helten. (rett etter OSO da.....Buzz er satt litt til side.)

Da vi spurte Sebastian hva han ville kle seg ut som på karnevalet var det ingen tvil- det var Kaptein Sabeltann. Jeg spurte for sikkerhetsskyld om han kanskje ville være Buzz, men svaret kom kontant: "Nei, ikke Buzz! TANN!" Ok, da var det kostymejakt. Jeg sjekket Kaptein Sabeltann kostymer og på BR leker kostet Sabeltannjakken 449 kr....................... GLEMMESAK! Etter tips fra kloke og opplyste venninner gikk turen sporenstreks til Hennes & Mauritz hvor de hadde piratkostyme i heldrakt til den nette sum av 179 kr. LIKER! KJEMPEFINT var det og lillegutt var vel fornøyd! Har dere sett vakrere pirat før kanskje? Neppe!



Vår lille røver hadde en fantastisk dag på fest i barnehagen der det vrimlet av Sabeltanner, andre pirater, spidermanner, feer og prinsesser! :)

Iom at de siste helgene har vært preget i høy grad av sykdom, slitne barn og foreldre var vi fast bestemte på at denne helgen skulle vi kose oss MAX og DET har vi gjort til gangs!

I går tok vi Sebastian med på kino for aller første gang. Vi har tenkt på det lenge, men han er jo bare 2 1/2 år og vi har vært litt usikre på om det kom til å falle i smak hos den lille raringen vår eller om han ville ta det som en invitasjon til å holde sitt eget show og dermed sabotere opplevelsen for de andre kinogjengerne. Til slutt bestemte vi oss for at vi kunne satse de 90 kronene det kostet for billetten og at en av oss fikk ta ham med ut av kinosalen dersom det ikke funket underveis i filmen.

Opplevelsen ble SÅ utrolig bra og det gikk virkelig over all forventning med den lille prinsen vår som satt som et tent lys og spiste popcorn 1. tredjedel av filmen, klatret og satt litt i trappen (dog helt stille og rolig) 2. tredjedel av filmen, fikk ny bleie og kom tilbake og satt konsentrert og strålte som en liten sol på fanget mitt og spiste mer popcorn samt kjærlighet på pinn siste tredjedel av filmen. Innimellom snudde han seg mot meg, lo og sa: "GØY!!!!" og det var helt tydelig at han var dypt fascinert over den store tv'en og de glade, syngende ekornene på skjermen! :) Kjempesuksess! Vi strålte alle fire da vi gikk derfra- det er bare så UTROLIG kjekt å kunne gjøre slike ting alle fire sammen. Gleder oss allerede til neste gang! :)



Her er gutten klar for sin første kinofilm. Popcorn er et must og det skal sies at den ble spist opp.........

Idag fikk Emilie ENDELIG prøvd ut de nye slalomskiene sine. Vi tok turen til Eikedalen og der var det jo rene "Winter Wonderland" med masse, masse nydelig, hvit snø, strålende sol og ingen antydning til issvuller, slaps, brune brøytekanter og skare som er det eneste vi har sett av vinteren her hjemme- bare 45 minutter unna. Helt utrolig egentlig hvor forskjellig klimaet er så nære hjemme.

Emilie har kun stått på slalom 1 gang før- det var i fjor, i Hemsedal. Barnebakken i Eikedalen var MYE større og brattere enn den i Hemsedal men vår tøffe jente eier jo ikke frykt, så hun satte utfor også her og det gikk som det måtte gå når man ikke har svingeteknikken inne. Hun suste nedover- RETT nedover, fikk for stor fart og falt, fremover med ansiktet ned i bakken.

Jeg ville trodd at løpet var kjørt der og da (bokstavelig talt) og at hun ville få skrekken, men neida- opp igjen i trekket sammen med pappaen og mye mer forsiktig denne gangen. De kjørte kjemperolig sammen nedover, pappaen først som tegnet, demonstrerte og forklarte, Emilie etter, lyttende og forsiktig, kopierte pappaen og støttet seg til ham når hun ble usikker. Etter 3-4 turer sammen knakk hun koden og kunne kjøre ordentlig, helt alene. Tur etter tur tok hun, svingte seg elegant nedover bakkene og rett i trekket igjen. Til slutt kjørte hun så fort nedover at Willy ikke klarte å ta henne igjen- en SUPER dag for snuppa vår som virkelig fikk boltret seg og storkost seg i skibakken og ikke minst et kick for selv- og mestringsfølelsen! Hun var helt fantastisk flink!





Siden jeg også bare SÅVIDT har prøvd meg på slalom og fortsatt egentlig synes det er litt skummelt, holdt Sebastian og jeg oss i bunnen av bakken med akebrett, kjeks og masse snø som det var kjempemorsomt å leke med. Gutten var storfornøyd hele dagen og jeg lot ham styre showet ved å la ham bestemme når vi skulle ake, hvor vi skulle ake (bortsett fra når han ville ake på parkeringsplassen...), når vi skulle spise og når vi skulle se på pappa og dadda..... Gjett om han utnyttet valgfriheten!

Etter valg av akebakker, maste han hele veien opp "tonn bakke- off!!" "Ja, vennen, det er en tung bakke, nå er vi snart oppe. Så flink du er!" "Maja (han tror han heter det) OPP!" "Jamen mamma må jo ta akebrettet også vennen- Sebastian kan gå selv!" "Nei, Maja opp!!!!" "Vil du sitte på akebrettet, så kan mamma dra deg opp?" "NEI- IKKE sitte der- Maja opp!" "ja vel" . Sååååeh- fin treningsøkt på mor! Vi storkoste oss! :)



Etter noen deilige timer på fjellet satte vi kursen hjemover med to slitne, glade barn med rosenrøde kinner og rundet av dagen med middag på McDonalds. Vi konkluderte med at neste sesong skal hele familien benytte seg mye mer av skitilbudene her til lands og tilbringe mange flere dager til fjells.:)

Nå er begge barna i seng og Willy og jeg nyter søndagskvelden fra sofaen med pc, tv og total avslapning! Satt opp en liste med agendaen vår for de neste månedene her om dagen og jeg blir rett og slett helt svett (det var mange "ett" ord i en setning....) av alt som skjer fremover! Men moro er det og vi er kjempeheldige som har et travelt og begivenhetsrikt liv! :)

Ha en strålende søndagskveld venner!

Hvorfor må det være det evige spørsmålet hos meg??? Hvorfor MÅ det være enten eller? Hvorfor kan ikke jeg, som "alle andre" bare trene jevnlig- med noe jeg synes er moro?

Jeg hadde sjansen for et par uker siden- den lot jeg gå fra meg. Da vurderte jeg å begynne å danse hip hop. IKKE LE! Jeg er flink til å danse og selvom jeg ser humoren i å se en 38 år gammel dame leke funky sammen med ungdommen, så tror jeg faktisk at det kunne vært kjempegøy og en treningsform jeg kunne digget å holde på med- LENGE!

MEN--- det er jo alltid et MEN! Her er det faktisk flere! Det viktigste er at ettermiddagstrening tar fra tiden med familien- Emilie trener allerede 2 ganger i uken og jeg går jo på kor om mandagen. (Får ihvertfall trent stemmebåndet om ikke annet).

Skal man komme inn i en god treningssteam holder det jo ikke å trene 1 gang i uken heller- 1 time på dansekurs i uken? Nei- det blir for slapt- da må man gå flere ganger, så enten må man legge trening til 21-tiden om kvelden eller kl. 6 om morgenen- sånn hvis man skal slippe å miste dyrebar tid med familien........ FULLSTENDIG uaktuelt- begge deler. IKKE-sak!

Jada, jeg er fullt klar over det- det er skikkelig dårlige unnskyldninger som blir forsterket av at jeg spiller "barna kommer tross alt først"-kortet. KLART jeg får det til hvis jeg virkelig vil! Har ingen som stopper meg- bare støtte hele veien. Som tar oss til poenget mitt: JEG VIL JO IKKE TRENE! Det som plager meg er jo at jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke vil- ikke for at jeg ikke trener.....

Jeg føler likevel at jeg burde trene- litt ihvertfall- ta turer i skog og mark og fjell og sånn- jeg var jo flink til det en periode (flere perioder...) og jeg syntes det var kjekt........... eller jeg syntes jeg var flink- og DET var kjekt! Jeg likte å skryte av det- helst hver dag, på bloggen og på fb- få oppmuntrende kommentarer som "GU så flink du er!" "Imponerende Charlotte" "Spreking"............ Jeg angrer på skrytingen nå- jeg klarer jo aldri å følge opp.

Jeg vurderer, MEGET motvillig skal dere vite, å begynne med hjemmetrening igjen- og når det blir lysere SKAL jeg gå litt Stoltzen og sånn- bare fordi jeg vet at jeg bør...... ikke fordi jeg vil- nevnte jeg at jeg ikke har lyst?

Det jeg VET og det som er helt sant uten at jeg kan spøke det bort- er at trening gir energi. Jeg er jo egentlig velsignet med et velfylt energilager, men det blir faktisk enda litt bedre- eller ihvertfall lettere å vedlikeholde- med trening. Det smerter meg å si det, men det er dessverre sant.

I tillegg er det noe med den "godsliten" følelsen- den savner jeg litt. Ikke så mye at jeg mister nattesøvnen over det..... men litt- bittelitt. Når jeg er sliten nå for tiden er det bare fordi jeg har hatt det veldig travelt på jobb eller hatt mange ærend etter jobb. Ikke sånn "NÅ har jeg virkelig fått kjørt meg på trening og har oppdaget muskler jeg ikke ante jeg hadde"-sliten. Stølhet er også et savn. (Det utsagnet kommer jeg til å angre på en vakker dag- eller ikke så vakker dag.)

Jeg har ikke bestemt meg, men se opp for selvskryt utover våren DERSOM jeg bestemmer meg for å trene. Jeg må vel......... etterhvert.... og da skal jeg ihvertfall ha cred for det! Om ikke fra andre, så fra meg selv!

Dere kan VÅGE dere å kommentere med "gode tips" til hvordan komme igang, hva jeg kan gjøre for å få opp motivasjonen eller fortelle om hva som funket for dere! Jeg er ikke interessert! Jeg er også fullstendig uinteressert i å høre om hvilke helsemessige fordeler trening har. SPAR DERE- JEG VEEEEEEET DET! Jeg nekter å ta imot gode råd nå- jeg må finne ut av det selv- OM jeg MÅ finne ut av det! Neste uke kanskje....

Jada- vi har fått besøk igjen. Forrige gang, da Emilie hadde de på besøk, var de svært beskjedne og det ble kun en snarvisitt. Hun hadde vel 6-10 vannkopper totalt og de klødde ikke engang. Allmenntilstanden var tipp topp og det hele var over på en halv uke.

Nå er de tilbake. Denne gang er Sebastian verten og denne gangen er de langt mer freidige. De må ha trivdes godt, for denne gang har de invitert med hele slekten- det er mange hundre av de her. Går ikke an å telle- de ligger som et ufyselig, prikkete lokk på hele overkroppen hans og er spredd utover hele kroppen.

De klør enormt og de fremkaller feber hos den tapre lille gutten vår. Han koker og brenner og alt han orker er å ligge rolig i fanget mitt (eller pappaen sitt). Han ynker seg innimellom, feller noen tapre små tårer, men skriker ikke, hyler ikke, krangler ikke, prater nesten ikke. Han er for sliten til det. Han bare hviler. Dupper av innimellom.

Det blir mye OSO og Kung Fu Panda- innimellom trekker han på smilebåndet og prøver å engasjere seg ved å sette seg opp, men han legger seg raskt ned igjen. "Mamma min" mumler han og kryper så langt inn i armkroken som det går an å krype.

Innimellom når han har spart opp nok energi spør han etter popcorn. Da vil han "opp-å-se" og vi må bære ham ut på kjøkkenet og vise ham hva som står i hyllen. Og så lager vi popcorn. Litt melk drikker han også- ellers er det svært lite vi får i han. Eneste leken han orker er å trykke litt på ipaden og iphonen. De kan han ligge og spille på, men det er ikke mye han orker av det heller.

Syke barn er så forferdelig vondt- jeg synes virkelig Sebastian har fått sin dose og vel så det nå. Måtte det forsvinne like raskt som det kom og så satser vi på at det blir veldig lenge til neste gang den lille prinsen vår blir syk igjen. Nok er nok!

Det blir en veldig rolig helg på oss. Vi får kose oss hjemme og legge andre planer til side. Går fint det. Bare Sebastian blir raskt bedre skal vi være fornøyde.

P.S: Jeg tror ikke jeg har hatt vannkopper..... hjelp!


Vår lille prins i går formiddag, like før det ble ille. Tøffe tak for en liten gutt! :(